Portugisisk gjeterhund

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Portugisisk Gjeterhund

Serra de Aires

 

 

I Norden finnes det veldig få eksempler av denne rasen, i  Norge var jeg den første . Jeg hentet min første fra Portugal i 2001, og har hatt et kull på  5 valper, hvor jeg selv har beholdt en tispe. ( Se galleri) Jeg har nå lært denne rasen å kjenne og håper på at interessen for denne spennende og tillitsfulle hunden skal øke.

Den Portugisiske Gjeterhunden krever konsekvent og balansert trening. Den er intllegent , pliktoppfyllende og lærer kvikt og lett. Den kan være sta og dominant og trenger derfor en fast og bestemt oppdragelse. Mot fremmede mennesker skal den være på vakt og litt avvisende. Den er glad i barn og vil alltid være en trofast og kjærlig hund som blir knyttet til sin familie og den flokk som den er satt til å passe. Rasen blir på folkemunn kalt ”ape-hunden”, dette fordi den har et apeliknende uttrykk.

Historie: Dette er en hund som har eksistert i ca. 100 år. Denne raggete allround gjeterhunden fra det sørlige Portugal er trolig i slekt med sine naboer. Den Pyrenriske gjeterhunden, den Katalanske gjeterhunden, men også med den franske Briarden som ble importert  til distriktet av greven Castro Guimaraes straks etter sekelskifte. I mesteparten av denne tiden har den portugisiske gjeterhunden vært følgesvenn med fattige sauegjetere i det sydlige Portugal. Rundt 1970 var rasen nesten utdødd. Heldigvis fantes det oppdrettere som ble interessert i rasen pga. dens vakre pels og tiltalende gemytt, og i dag er dens videre eksistens sikret takket være den portugisiske middelklassens entusiastiske hundeeiere. Portugisiske Gjeterhunden er i dag en av de mest intellektuelle gjeterhund som finnes. Det er en herlig rase, tar lett lydighetsdressur, er god med barn og andre hunder. Den er ikke troende til å bite om den ikke blir provosert. Den er litt reservert ovenfor fremmede, og er en utmerket vakthund. Portugisisk gjeterhund er nærmest ukjent utenfor sitt hjemland, men den har så mange gode egenskaper at den fortjener langt større utbredelse.

Hunder av denne type er blitt brukt som arbeidshunder i alle år, men først i 1930-årene kom det en standard.

Eksteriør: Hode skal være bredt og kraftig med market stopp. Mørk nesebrusk. Tykke øyenbryn over mørke inteligente øyne. Øynene skal være sorte eller mørkere enn pelsen,. Middels lange høyt sittende hengende ører uten folder. Langhåret skjegg og mustasje. Leppene skal være stramme og ikke overlappe hverandre. Normalt bitt med sterke tenner. Godt utviklet og markert brystkasse. Nakken skal være rett med en svak reisning. Solide rette forben som skal stå i en rett vinkel i forhold til sterke skuldre. Overlinjen skal være rett med et langt fallende kryss. Underlinjen skal være en aning buet oppover. Bakbenene skal være godt vinklet. Runde poter, ikke flate. Lange smale tær med lange negler som skal være sorte eller mørkere enn pelsen. Sporer på bakbenene. Halen skal være  høyt ansatt og bæres hengene ned mellom bakbenene, bæres høyere under bevegelse. Lang bølget pels uten unnerull. Pelsen må skjekkes  regelmessig for knuter og annet som kan sitte i pelsen, men den skal ikke børstes hvis dette er helt nødvendig. Dette fordi det da vil ødelegge teksturen og det røffe utsende. Kun bades når det er nødvendig. Den feller ikke pels. Fargene er gul, grå, ulvegrå, brun og sort med tan flekker. Dette er en mellomstor gjeterhund: Hannhunder: 45 – 55 cm. Tisper 42 – 52 cm. Vekten er et sted mellom 12 – 18 hg, og forventet levealder er 12 – 13 år.